Årbokmøtet 17-11-2016

Her kommer et utdrag fra Årboken 2016, som ble presentert på møtet.

Onsdag 17. november var historieglade arendalitter og tilreisende med røtter til området samlet på Arendal gamle rådhus. Leder Ellen Ledaal Gjertsen kunne vise til en rykende fersk årbok, «Sånn er det», ferdig fra trykkeriet dagen før.  

I årboken blir vi tatt med på vandringer i og rundt Arendal. Her fortelles om steder de fleste er kjent med nå, men hvordan var det for en del år siden? Hilde L. Austarheim tok for seg Kloppene og har kalt sin artikkel «Kloppene  – gamle hus og veier», Stein Gauslaa har skrevet om «Steinsås, oppvekst  på veien til velferdssamfunnet» og Harald Ribes beretning om oppvekst og skolegang i artikkelen «Bendikskleiv var bratt» ble presentert av nevøen, Asbjørn Ribe.  Å sitte på skoleveska nedover Bendikskleiv vinterstid gikk så det suste!

Den lille velholdte perlen «Stoheia» er stadig en liten bortgjemt gård ifølge Jan Gundersen, hvor også en av de 114 grensesteinene befinner seg.  Gundersen har gått opp Arendals bygrense av 1902 etter sammenslåing med Barbu. Han fant 114 av i alt 160 steiner.  Mange har forsvunnet etter diverse utbygninger.

Thom Eilert Thorstensen presenterte sitt bidrag «Fotografier i Arendal» del 2, fra 1890 og frem til vår tid.  Han forteller bl.a. at det på baksiden av små kortlignende fotografier kunne stå M. Løvold, H.P. Nilsen, H.P. Nielsen & Søn, J.S. Waaland, Ferdinand Nielsen, O.A. Henrichsen eller J. Henrichsen. Kanskje det finnes slike kort hjemme hos deg? Del 1 av «Fotografier i Arendal» finner du i fjorårets årbok «Sånn var det».

Et kapittel i årboken handler om «140 år med båter til Merdø og Hove». I ingressen leser vi: «I 1875 kjøpte skipsreder Sørensen på Bratteklev en liten dampbåt som het «Nøkken». Den ble satt i fart nedover Tromøysund til Flosta, men om søndagene gikk den til Sandum, innerst i Hovekilen, slik at folk kunne komme seg til Tromøy kirke.  Dette var 11 år før det kom forbindelse mellom Skilsø og byen, og hele 34 år før det kom en skikkelig ferge med god kapasitet og regularitet der».  Les mer om «Nøkken», «Pelle», «Trau» og andre båter på fjorden, fortalt i tekst og bilder av Olav W. Christiansen.

Årboken byr på historien om «Skreddermesteren som ville sy klær til Knut Hamsun».  Samme forfatter, Johan Anton Wikander, tok også for seg sin skoletid på Byens skole i klasse 1a, en gutteklasse, hvor han bl.a. beskriver sin klasseforstander, frøken Hoskuldsen, i vakre ordelag. Hans overskrift over innholdet er enkelt og greit «Byens skole 1948 – 1949 klasse 1a».

I artikkelen om Einar Gauslaa, journalisten, redaktøren og kulturformidleren, fortalte Roar Skolmen bl.a. om unge Gauslaas møte med Herman Wildenvey.  Året var 1934 i Kristiansand.  Stavangerfjord hadde nettopp kommet fra Amerika og skulle videre til Oslo. Iført blå jakke, hvite bukser og flat stråhatt gikk Wildenvey ned landgangen for å strekke bena. Den meget elegante herre ble da tilsnakket av en ung gutt, Einar Gauslaa, som påstod å være korrespondent for Christiansands tidende. Det ble både hyggelig samtale, intervju og senere vennskap.

Les mer i årets årbok om «Kulturformidleren» og Agderpostens redaktør i mer enn 30 år, Einar  Gauslaa.

Årbokkomiteen kan også i år skilte med klassebilder, denne gang fra Stinta og Byens skole.  Komiteen tar gjerne imot bidrag og ideer fra publikum om ulike temaer, samt forslag til byvandringer. Årboken er til salgs på Historielagets møter, i kramboden på Kløckers Hus og hos bokhandlerne.

  Kalender