Historielaget blir til

Lesesalen på det gamle Statsarkivet i Kristiansand (nåværende Stiftelsen Arkivet) var før krigen et viktig samlingssted for Agder Historielag. Her er et stemningsbilde fra rommet i 1935. Ved skranken: Molle Keim og ukjent person. Gjester foran til venstre: Håkon Skjævesland som satt i styret til Agder Historielag i mange år, og Johannes Berge. Bak: Slektsgranskeren Ada Ager-Hanssen og overlærer Torgeir Berulvson. Foto: Statsarkivet i Kristiansand.

En av de første som lanserte tanken om et historielag i landsdelen, var Vilhelm Krag. I to avisartikler i Kristianssands Dagblad 20. og 27. juni 1903, under tittelen «prosjekter 1» og «prosjekter 2», tok han til orde for oppretting av et statsarkiv i Kristiansand og en «historisk Forening med Hovedsæde i Kristianssand og Filialer i By og Bygd udover hele Sørlandet».

Det skulle likevel gå over 10 år før ideen ble realisert. I 1913 ble det sendt ut en invitasjon til danning av et historielag, underskrevet av kjente menn som Olav Benneche, Abraham Berge, Å. Bryggesaa, Vilhelm Krag og Jørgen Løvland, for å nevne noen. 

Initiativet kom i en tid hvor det var gode muligheter for å etablere historielaget. Økt bevissthet om det særnorske etter unionsoppløsingen i 1905, og forberedelsene til det kommende 100 års-jubileet for 1814, var en gunstig kontekst for stiftingskomiteen.

Komiteen fikk god respons, og det ble kalt inn til stiftingsmøte i Klubben i Kristiansand den 28.mars 1914. Etter foredrag og ordskifte ble det enighet om at landsdelen hadde bruk for et lag for å ta seg av det historiske arbeidet. Vedtekter ble vedtatt og styret ble valt. Agder historielag var en realitet.