Lederblogg

13.juni 2020

De siste årene har Froland opplevd en sterk økning i folketallet. Det samme gjelder i forhold til nye bedrifter, særlig i Osedalen og på Blakstadheia. Men ser vi på listen over bedrifter som har sponset våre årsskrifter opp i gjennom årene, er det også mange som av ulike årsaker er blitt borte. Vi tenker ikke minst på alle landhandlene som var i kommunen for inntil bare få tiår siden. I de siste årsskriftene har vi utfordret folk til å sende bilder, tekst og historier fra disse landhandlene.

Tømmerfløtingen foregikk i Nidleva og andre vassdrag i århundrer. Det tok slutt i Nidelva for 50 år siden. Det ble i den forbindelse laget en dokumentar som het "Med tømmer fra hei til hav". Den er vist flere ganger på TV Agder. Den anbefales for lokalhistorisk interesserte følgere.

https://www.tvagder.no/med-tommer-fra-hei-til-hav

12. juni 2020

For første gang i historien har historielaget påtatt seg ansvaret for utgivelse av en bok. Når resultatet av "Fortellinger fra Frolands Verk" er blitt så bra som det har blitt, skyldes dette ikke minst et godt og positivt samarbeid mellom flere dyktige aktører. Det var Åse Løvland ved Den kulturelle skolesekken i Froland som tok initiativet til prosjektet sommeren 2018. Aust-Agder fylkeskommune ved Heidi Arild har bidradd til støtte og veiledning, og Gunnar Molden ved Næs Jernverk har kommet med viktige innspill til bokens innhold. 

Det er Ragnhild Gjerstad som har skrevet boken. Hun er en fremragende forfatter, illustratør og formidler. Hun har utgitt en rekke barnebøker tidligere, blant annet på Gyldendal forlag. Froland historielag har fra starten stilt seg positive til bokprosjektet - ikke minst fordi at boken formidler vår lokalhistorie med en ny vri. De yngre leserne får ikke bare innblikk i den lokale jernverkshistorien. Den forteller også mye om datidens sosiale og kulturelle forhold.

Vi håper at mange frolendinger vil se verdien av denne boken.

J.

27. mai 2020

For de av dere som har Facebook kan siden "Frolandsvandreren" anbefales. Her finner vi en rekke turforslag - og ikke minst flotte naturbilder. Siden er også av stor lokalhistorisk interesse. Historielagets årsskrifter har vanligvis tatt opp temaer og historier som ikke har kommet med i bygdebøkene. Bygdebøkene var også svært sparsommelige når det gjaldt bruk av bilder. Det er dette som gjør "Frolandsvandreren" så spennende. Der finner vi bilder av gamle husmurer og av bygninger som har stått til forfall de siste tiårene.

For noen år siden leste jeg en vemodig artikkel om gamle gårder som forsvinner og stykkes opp, Med romantiske ord ble det beskrevet hvordan de fleste mennesker hadde et fast punkt i tilværelsen, et sted som var deres. et hvor slekten kunne møtes og hvor alle kjente og støttet hverandre gjennom lek og arbeid. Det er den ene siden av saken. Like fascinerende og tankevekkende er det å se alle husmurene som ligger plassert på de utroligste og mest avsidesliggende steder. Dette er spor etter små selveierbruk og husmannsplasser hvor det var fullt liv for noen få generasjoner tilbake. Noen plasser var bebodd i flere generasjoner, mens andre bare var befolket i noen få tiår. Men også disse forteller en historie. Om slektskap og samhold, men også om en kamp for tilværelsen og det daglige brød som vi har vanskelig for å sette oss inn i idag. Rundt om i Froland, arendalsdistriktet, Agder, Norge - og Amerika - bor det mennesker som har sine røtter fra disse plassene.

Slektsforskning og oppdagelser av gamle gårder og husmannsplasser i skog og mark, er kanskje det som lettest vekker folks historiske interesse. Denne delen av historien er vi alle en del av.

6. mai 2020

I årets første nummer av Lokalhistorisk Magasin har redaktør i "Årbok for Gudbrandsdalen", Geir Beitrusten, en interessant artikkel om årbøkenes fremtid. Siden 1980 har opplaget til hans regionale årbok sunket fra drøyt 5000 til 1200. En av årsakene mener han skyldes konkurransen fra de "super-lokale" årbøkene. En lokal årbok som "Hemgrenda" i Ringebu har for eksempel et opplag på hele 1800. 

Selv om salget av lokalhistoriske årsskrifter går så det suser, stiller Beitrusten spørsmålet om de er liv laga på lenger sikt. Han viser til at den oppvoksende slekt knapt bryr seg om bøker. Internett og sosiale medier spiller en stadig større rolle, og mange historielag legger ut artikler og bilder på sine hjemmesider og Facebook-sider. Han tror at dette fenomenet vil øke i årene fremover ettersom også mange datakyndige pensjonister "klør i fingrane for å fortelja om interessante folk og hendingar som dei har høyrt om eller hugsar". Beitrusten ser selv fordeler med denne utviklingen. Lokalhistoriske artikler på nettet inviterer nemlig til kjappe tilbakemeldinger i form av korrigeringer, spørsmål, "likes" og kommentarer. 

Dette betyr ikke at vi skal undervurdere den fysiske årboken/årsskriftet. Hvor mange ganger har man ikke også spådd papiravisenes snarlige død de siste 25 årene? De har vist seg å ha et adskillig lengre liv enn de mest pessimistiske forskere og iakttagere har spådd. Det samme vil gjelde årsskriftene. Beitrusten trekker selv frem fordelen med den tradisjonelle boken. Bøkene kan stå pent plassert i bokhyllen, i kronologisk rekkefølge og lett tilgjengelige.

Vi bør heller ikke undervurdere de unges interesse for de fysiske årsskriftene. Da vi i Froland historielag solgte vår tilbudspakke bestående av årsskrifter fra 1987 til 2017 i vår, var det gledelig mange unge mennesker som viste sin interesse. Men vi må være bevisst på hva vi gjør ut av disse skriftene. Beitrusten skriver at årbøkene sjeldnere blir anmeldt i avisene, "sikkert fordi mange journalistar oppfattar dei noko irrelevant gamalt møl. For det er gjerne godt vaksne folk , ofte mannlege pensjonistar, som skriv i årbøkene. Og fordi årbøkene pr definisjon har eit klart historisk perspektiv, handlar artiklane sjølvsagt om fortida - gjerne ei nokså fjern fortid." 

Her er Beitrusten ved kjernen av utfordringen. Skal vi få nye lesere til årsskriftene må vi vise større allsidighet i valg av tema. Årsskriftene bør fortsatt inneholde middelalderhistorie og 1800-tallshistorie for dem som interesserer seg i det. Men det er også mange mennesker som er interessert i å mimre tilbake til en fortid de selv har opplevd. I de første årsskriftene Froland historielag gav ut i 1980-årene, var det mange gruppebilder fra århundreskiftet. Da hadde vi fortsatt flere medlemmer som var født på slutten av 1800-tallet og som kunne minnes personene på bildene. Idag blir det stadig færre igjen av personer som er født før 1930, og vi må ikke henge oss fast i at historie nødvendigvis bare er det som eksisterte før farvebildenes tid. Personer som er født like etter okkupasjonen vil kanskje like best å mimre tilbake til 1960-årene. Mange personer som er født på 1980-tallet, vil også minnes barndommen og ungdommen fra 1990-årene som en annerledes tid enn dagens. Den økte bruken av mobiltelefon og internett de siste 25 årene har selvsagt endret barnas fritidsaktiviteter. Og når det gjelder sentrumsutviklingen i Froland, er det mye som har skjedd siden 1990-årene. 

Det er viktig at folk tar vare på minner og bilder fra i dag. For dagen i dag blir også historie...

2. mai 2020

Vi har passert 1. mai - arbeidernes dag. Det ble en annerledes markering mange steder i landet. På grunn av coronaviruset ble det hverken tog eller slagord. Men teknologien gir nye muligheter, og isteden ble det nettoverførte appeller og såkalte drive-in-markeringer. I Froland merket man kanskje ikke så mye til at denne dagen ble annerledes enn tidligere år. Det norske flagget vaiet som vanlig utenfor de kommunale bygningene. 1. maitoget fra Neset til Nidarhall gikk for siste gang i 1993.

Historielagets aktiviteter har heller ikke blitt særlig påvirket av det nye viruset så langt. Vår årlige fellestur med Åmli historielag er satt til 6. september, og det er derfor gode muligheter til at denne turen kan gjennomføres. Egentlig hadde vi ønsket oss flere aktiviteter dette året ettersom historielaget er 40 år. Vi hadde årets første - og hittil eneste - styremøte på lagets stiftelsesdato 29. januar. Lite visste vi da om at Norge skulle "stenges ned" omkring en måned senere.

Det er selvsagt kjedelig at styret ikke kan møtes til sine møter på biblioteket. Agder historielags årsmøte ble også avlyst inntil videre. Men det er heldigvis mye annet man kan finne på i et historielag. Vi har fortsatt mange eldre årganger av årsskriftene på lager, og i mars bestemte vi oss for å lage en "tilbudspakke" bestående av årsskrifter fra 30-årsperioden 1987-2017 (100 kr. for 17 hefter). Responsen var enorm! I løpet av to dager solgte vi hele 60 pakker. Dermed ble vi nødt til å stanse salget. De resterende 15 pakkene ble sendt til biblioteket for salg der. Selv om biblioteket er blant institusjonene som holder stengt, har de laget en "take-away"-ordning hvor kundene kan ringe for å låne eller bestille bøker. Dernest møter de opp utenfor biblioteket til avtalt tidspunkt, og bibliotekarene kommer ut med produktene.

Flere tilbudspakker blir det senere i år, sannsynligvis fra midten av august. I mellomtiden har vi flere overraskelser på lur. En av nyhetene slipper vi 8. juni. Vent og se...

J.