Syvert Holbek Avskrift etter VÅR ARV
Nr.1 11.årgang 1990
Syvert Holbek
Holumsmann som dro ut som hvalfanger, var med i gruvevirksomhet i Sør Afrika og Rhodesia og var i styrkene i England under krigen.
Jeg hadde engang en onkel. Han var min mors eldste bror. Han hette Syvert Holbek og var født i1914. Han døde i 1953 av malaria og dysenteri, og ble begravet i Cape Town. For meg som barn fortonte han seg som ganske fjern og eventyrlig.
Han lovte meg en liten apekatt når han snart kom hjem. Bare dette satte han jo i en egen glans !
Som person var han snill og festlig. Han var meget musikalsk, sang og spilte, var god til å skrive og fortelle.
Han ble voksen i de vanskelige 30-årene. Lite arbeid og vondt å få det der var. Han fikk småjobber her og der. En sesong var han i Hobro i Danmark, som gårdsgutt.
Så en sommer tok han en tur til Farsund, på brorens motorsykkel fordi han hadde fått nyss om at det var muligheter der. Og i Salvesens rederi fikk han hyre på en hvalfangstekspedisjon til Sørishavet. De hadde base i Durban. Der fikk han også kontakter innover i Sør Afrika og etter hvert jobb som oppsynsmann i forskjellige oppgaver der, foruten at han drev sitt eget.
Siden kom krigen og han kom etter hvert til England og var løytnant i styrkene der.
Da krigen var slutt ville han hjem, men han fikk et så godt tilbud i Rhodesia (Zimbabwe) at han dro ned igjen uten å ha vært hjemme. Men han skulle snart komme ! Slik ble det jo ikke.
Han har skrevet en rekke brev, og noe av det tror jeg har interesse for historielagets medlemmer så jeg vil referere dem her med noen få kommentarer. Tekst i parentes har jeg satt inn som som forklaring.
Første brev er skrevet rett etter at han dro ut fra Durban på hvalfangst og skildrer livet ombord, med mange detaljer. Pappa er Nils Holbek. Han var stortingsmann.
Tor Sigbjørn Feed
F/S «Uniwhales» 3. Juledag 1937
Kjære pappa !
Du blir kanskje forskrekket over å få brev fra meg så tidlig, for jeg skrev jo at jeg fikk sendt post før i April; men vi får besøk av en transportbåt en av de første dager, og da benytter jeg anledningen.
Jeg har det utmerket i alle deler; men la meg ta det fra vi reiste fra Durban, det kan sikkert interesse dig. - Dagen efter ankomst begynte jeg å arbeide ombord. Det var litt uvandt til å begynde med; men nu tror jeg det skal bli en bra sjømann av mig også.
Den 2. des gikk vi fra Durban og ankom til iskanten den 11. Vi hadde litt rusk på veien; men det rareste var at jeg har ikke kjent sjøsyke på hele turen.- Det var med en viss spenning jeg tittet på de første isknoller, og da vi fikk et kjempeisfjell rett forut var jo spenningen størst, naturligvis.
Det var ganske rart med den isen. Utpå var sjøen fælt høi; men med det samme vi kom i isen var det nesten som i Mandalselva. Isen er ikke annet enn en masse små og store isflak som driver (Pakkis) og innimellom er der fine klarer med stille fint vann.- Alt dagen etter fikk vi den første hvalen, en fin blåhval, og så var jeg altså blitt hvalfanger.
Du sa engang hjemme at jeg skulle skrive om alle de ting om de for meg var ubetydelige, for hjemme hadde dere aldri sett en hval engang, og det skal jeg gjøre. Du får heller fortelle det til Mamma og de andre når du kommer hjem. Jeg skriver dette til deg for jeg vet du er interessert i sånne ting.
Vårt kokeri (koka alm. kalt) er på 10 000 tonn, og en av de minste. Verdens største er på 34 000 tonn, «Unitas», men det rareste er at det er mer fordelaktig å være på et mindre kokeri. Man tjener like meget som på et stort, og med mindre arbeide. Hvert kokeri har en såkalt kvote. Det vil si en viss mengde fat som parten er utregnet etter. Vi har en kvote på 70 000 fat, og jeg har 1,98 øre pr. fat. «Unitas»har kanskje en kvote på 170 000 fat.
Jeg kan med det samme si at vi kommer til å gjøre det veldig fint i denne sesongen. Vi har alt 40 000 fat og har ikke vært der halve tiden ennu, og Januar er den beste måneden. Det vil igjen si at med overtid vil jeg gjøre nærmere 3000 kr. Jeg har alt ca. 250 kr. i overtid, surt fortjente, men gode penger. Vi får 1 kr. pr time + 50 % for Søndag og 100 % for helligdag. Kokeriet har 6 hvalbåter. Deres jobb er å skyte hvalen og bringe den til koka. Hvis du ikke har sett en sånn en så ligner den på M/S Mandal. Oppe i mastetoppen er tønna hvor utkikksmannen står og dirigerer eftersom han ser «blåsten» av hvalen. Skytteren står på lemmen, og når så båten kommer nærme nok, smeller det. Harpunen veier 70 kg og er 1 m lang, i enden er en granat fylt med krutt. Hvalen blir derefter slept inn til kokeriet, hvis ikke der er flere hval på samme plassen. Hvis så er blir den pumpet full av luft og der blir satt et flagg og et blinklys på den og så får den seile sin egen sjø til båten får tid til å pikke den opp igjen.
I akterenden av koka er det som du vet en åpning til å ta hvalen opp i, brekken. Når hvalen kommer opp av brekken kommer den opp på spekk-planet hvor alt spekket blir tatt av den og puttet på hartmannsapparater. Hartmann er et kapittel for seg. Det får vi spare til senere. Kjakebeinet og tungen blir også tatt av, og så blir den hivd fram til kjøtt-planet. Det er her jeg arbeider så der har jeg liksom mere kjennskap til tingene. Her blir hvalen kuttet opp. Alt kjøttet blir tatt av benene. Kjøttet på hartmenner og benene blir sagd opp i småbeter og puttet på presskokere. Ingenting går til spille unntagen bardene på norske kokerier. Men vi som er Syd Afrikanske og ikke har gått med på avtalen kan lempe, og av hver eneste hval blir hele ryggkjøttet lempet overbord. Jeg sto første dagen og så og tenkte på Stian Monen og andre reveiere. De ville gråte bare ved synet. Av hver hval blir det lempet fra 15 - 20 - 25 tonn fint kjøtt, og når vi daglig ekspederer en ca. 10 hval så kan du jo tenke selv. Det er nemlig så lite olje i det kjøttet at det neppe kan lønne seg å ta det.
Du må endelig ikke fortelle onkel Olaf at innvoller blod og hvallort spiser han hver dag på skolematen, forutsatt at han spiser margarin. Størrelsen på hvalene varierer adskillig fra 65 og til 100 fot. De største er opptil 120 fot. Den største vi har hatt hittil var på 94 fot, men du kan snakke om voksen kar. Det er ikke lite olje 1 hval inneholder. Det kan være over 100 fat i en alminnelig hval. Angående tyngden regner man 1 tonn pr. fot. Alminnelig koker vi 800 fat i døgnet. En dag var vi sogar oppe i 1400 fat. Et fat er 170 kg. Oljen koster noe sånn som 20 pund pr. tonn, så når vi ser en pen hval langs skutesiden er den verd noe sånn som 5 - 6000 kr. for Larsen i Durban. (Rederiet som Salvesen i Farsund samarbeider med.) Det er nesten rått å tenke på de enorme summer slike folk tjener. På siste sesong tjente selskapet 1,3 mill i ren netto, og her blir det vel enda mere. Bestyreren her har 75 øre pr fat. Får vi 100.000 fat får han 75 000 kr for disse på mnd. Vi lettmatroser tjener noen dager 50 - 60 kr dagen med part og overtid, så skal jeg være ærlig så kunde jeg aldri bli kvitt gjelden min på en mer smertefri måte. Det er jo på en måte et hundeliv, men det fins jo heller ingen andre steder man kan tjene så meget.
4. juledag
Du husker jeg skrev fra Durban og bad om råd hvad jeg skulle gjøre, om jeg skulde fortsette på hvalfangst et par sesonger til. Jeg har tenkt å spørre Larsen om kjeletømmerjobb. Den er godt betalt, og det er en tung jobb som ikke så mange vil ha, så der skulde jeg ha shangsen. Hvis jeg får den står jeg ombord til jeg har betalt gjelden og litt til, og så går jeg iland i Afrika. Når vi nu kommer fra isen blir vi liggende i Durban i noen dager for å ta inn proviant og losset olje, og da bærer det avsted på ny hvalfangst til Madagaskar.
Larsen har nemlig konsesjon på fangst i Mosambiqkanalen. Deroppe er vi i 4 mnd. Der har jeg allerede bestemt meg til å bli med. Der tjener vi også fine penger, kanskje på grund av tropetillegg og mindre kvote, så du skjønner den første årsinntekten overstiger nesten din.-
En annen ting også. Sjømannspresten spurte mig om jeg ikke kunde be dig sende «Samleren» til hjemmet, for det vilde både han og sjøguttene sette sånn pris på. Hvis du ikke kan gjøre det for konkurransens skyld skal jeg betale for to år. Jeg syntes det var så veldig greit å komme opp der at det kan jeg gjøre som et lite vederlag. Du får se hvad du kan gjøre.
Nu har vi nettop hatt jul ombord. Arbeide både julaften og alle juledager. De som arbeider om natten begyndte å arbeide igjen kl 9 julaften, så du skjønner julestemningen var ikke rar, men vi hadde svært god mat så litt blev det alltid. Det eneste som holder oss oppe en slik kveld er at bare vent til neste jul eller jul om 2 år, da er vi hjemme, og da skal vi sette dobbelt pris på den også. Jeg håper dere fikk mitt telegram. Dere må forresten ikke bli redd om det kommer et telegram av og til. Det er mange som telegraferer 1 gang i mnd, men jeg har ikke turt gjøre det for dere kunde jo gjerne tro noe galt var skjedd.-
Jeg må slutte nu, jeg begynner å bli søvnig og skal opp i morgen kvart over fem. Jeg håper at du forstår hvad jeg skriver. Det blir litt rotete og skjev skrift, men jeg skriver når jeg har litt tid mens jeg sitter i køia, og da er det kanskje ikke bedre å vente.
5. Juledag
I dag har vi sett «Unitas», verdens største kokeri. Den gikk forbi oss i formiddag. En av hvalbåtene skjøt forresten en hval rett langs vår skuteside.
I kveld er dere vel på Ungdomsforeningens juletrefest. Det hadde vært morsomt å kunde vært med.
Når du leser dette er du vel i Oslo, og bor sammen med Guttorm, og mamma er alene med Andreas og Solveig. Jeg tenker på dere alle sammen, og det er godt å tenke på at noen tenker på en igjen. Av og til lengter jeg et bitte grand, men det varer bare noen timer eller så, og da begynder jeg heller å glede meg til å komme hjem igjen.-
Så må du og Guttorm ha det så godt. Jeg skal skrive igjen når den andre transportbåten kommer.
Hils alle som spør etter mig. Mange hilsener
Din sønn Syvert
|